Det siste blogginnlegg

Nå har vi jobbet med norsk i et helt år og det har vært veldig lærerikt.
Jeg har lært velig mye som for eksempel det å analysere film. Jeg har også lært å analysere bøker og til og med skrive masse tekster.
Vi har lært å skrive formelle brev, søknadder og slikt som kan vise seg å være veldig nyttig. Vi har skrevet noen få tekster der vi har fått velge selv og vi har skrevet noveller.

Ser fram til sommerferie og englandstur det andre året mest sannsynlig.
Go sommer!

Bok Analyse

Eragon av Christopher Paolini

Skrevet: 2003

Boken er skrevet av Christopher Paolini. Han begynte å skrive boken da han var ferdig på skole, 15 år gammel. Som 19 åring ble han ferdig med den og har siden da blitt en kjent forfatter innen skjønnlitteratur. Han har skrevet hele triologien Arven, der Eragon er den første i serien, etterfulgt av Den eldste og Brisingr.

Handling

Eragon er en helt vanlig gutt som bor i en liten landsby i landet Alagesia. En dag finner han et drageegg som endrer livet hans. Idet dragen Safira vokser opp, lærer han dragerytterens kunster og bestemmer seg for å ta opp kampen mot den onde kongen Galbatorix. I mellomtiden redder han en alv med navn Arya. Sammen må de kjempe en kamp om liv og død.

Komposisjon

Jeg har lest boka basert på filmen, der det begynner i in medias res. De onde er allerede etter Arya helt fra de første sidene. En intens scene som får deg inn i boken med en gang. Boken er kronologisk, som betyr at den går fra begynnelse til slutt, som normalt.

I begynnelsen er Eragon ute og jakter imens Arya blir forfulgt av de onde. Dette blir en parallell handling fordi det skjer samtidig. På denne måten føler jeg at tempoet blir raskere, selv om det kan være mye tekst og innledende om selve hovedpersonen innimellom.

I boka er det veldig mange beskrivelser. Dette er med på å skape den rette stemningen. Når Eragon er i skogen, beskrives mange ulike detaljer. Alt fra forskjellige trær til hvordan skogen lyses opp. Scenisk fremstilling finnes det mer av enn i den originale boken. Boken etter filmen er kortet ned og inneholder en god del av kommentarene personene sier i filmen.

Forteller og synsvinkel

Autoral synsvinkel. Forfatteren forteller historien i tredjeperson. Refererende forteller. Forfatteren anses som en flue på veggen. Han er uvitende og kommer ikke ”inn i hode” på hovedpersonen. Vi får ikke innblikk i hva Eragon tenker. Bare de fysiske bevegelsene hans og det han gjør.

Personskildring

Person beskrivelser kommer som regel frem med en gang nye personer dukker opp. Altså direkte personskildring.

Eragon er hovedpersonen i boken. Han anses å være en helt alminnelig gutt. Med tiden blir han mye modigere etter hvert som han trener for å bli dragerytter. Han blir også mye mer voksen og fornuftig. Dette kan være fordi han hele tiden sloss mot det onde og at han mister Brom, læremesteren sin, til den onde kongen.

Safira er dragen til Eragon. Hun er en blå har vinger kledd med fjær. Hun blir beskrevet som noe temperamentsfull, men samtidig beskyttende ovenfor sin rytter. I begynnelsen når hun nettopp er ute av egget, er hun ustyrlig. Etter hvert som hun vokser opp, blir Safira en modig og sterk drage. Allikevel er hun alltid rettferdig og vis.

Arya er en vakker alvekvinne som er godt likt av folket sitt. Hun skal visstnok være eldgammel, selv om hun ser ung ut. Arya har en sterk personlighet og vet hva hun vil. Eragon blir trolig forelsket i henne.

Miljøskildring

Miljøet rundt for mye oppmerksomhet, kanskje fordi forfatteren selv ønsker å gi leseren et godt inntrykk av fantasilandet sitt. Landet virker eldgammelt og urørt. Det lever drager og alver rundt om kring i små byer. I lengden føler jeg at det blir litt for mye om miljøet, men det roer ned tempoet og lager det hele mer harmonisk og inntakt. Forfatteren beskriver bra. Han får leseren med seg gjennom tankene hans. Måten han skriver på, veileder vårt syn på miljøet etter slik han ser det.

Stil og ordvalg

Boken er basert på eldgamle tider og kulturer. Forfatteren har laget et eget alvespråk som brukes. Det er et veldig interessant språk med tydelig preg av eksotisk fra urtiden. Ordene han helt selv har funnet på, er elegante og mektige. Vi hører eksempler fra urspråket gjennom hele fortellingen. Dette trekker leseren dypere inn i boken. Arya snakker dette språket, samtidig som det brukes til magi. Det finnes et helt register av fraser og ord bakerst i boka.

Alt i alt er jeg veldig glad i Eragon serien. Drager fasinerer meg og eventyret den unge forfatteren har laget er helt utrolig. Han får alltid leseren med seg og beskriver som om en var der selv. Jeg synes at det blir litt vel mye beskrivelser etter hvert. Boken er lang og det blir fort kjedelig når det ikke skjer noe. Bortsett fra dette likte jeg alt med denne boken.

Paolini er en kjempe flink forfatter med tanke på hvor lite erfaring han har fått. Han skriver innlevende og styrker virkelig stemningen. Fantasien hans er tydeligvis ubegrenset og bøkene hans passer for alle som liker skjønnlitteratur.